Kvinnen – Jens Elsebutangens «venninne» – gjorde som vanlig opptak av telefonsamtalen med politiet, og publiserte den via blogg og sosiale medier. Politibetjent Svein Brage Husdal i Øst politidistrikt viser hvordan politiet fungerer som verktøy i hennes personlige vendetta.
– Hun forfølger meg, det er tilnærmet tortur, sier kvinnen. Men senere, i samme samtale, innrømmer hun: – Det eneste motstykket til alt hun sprer om meg, er det jeg skriver om henne. Kvinnen fremstiller seg som et passivt offer, samtidig som hun aktivt driver en offentlig kampanje mot meg.
Politiets rolle
Politibetjent Svein Brage Husdal sier fortvilet at et besøksforbud må gå begge veier.
En selvfølge, vil mange si. Men i praksis ser vi hvordan denne likheten blir snudd på hodet. Kvinnen fortsetter sine publiseringer om meg, mens jeg blir ilagt stadig nye besøksforbud – også og særlig når det er hun som bryter dem.
Kvinnen ble til slutt ilagt fire forelegg. Siden hun ikke vedtok foreleggene, besluttet hennes beskytter Jens Elsebutangen at hun bare skulle få nye, som erstattet de foregående.
Fra opptaket
BRAGE HUSDAL: (Forsøker å komme til orde) Ja, og da kaster du bensin på bålet.
KVINNEN: (svært opphisset) NEI, jeg gjør ikke det! Jeg gjør ikke det! Jeg gjør ikke det!
Denne dynamikken – en politimann som tilsynelatende forsøker å balansere to parter, mens kvinnen manipulerer situasjonen – er en gjentakende scene i denne historien.
BRAGE HUSDAL: (forsøker å komme til orde, de snakker i munnen på hverandre) Det er din påstand – men – men så lenge – da – da kommer jeg til å så – hvis du ikke sletter det du har mot henne, så kommer ikke hun til å respektere besøksforbudet, og da kommer det til å – også til å – å – ha noe å gjøre med hvordan vi kommer til å behandle et eventuelt brudd på det besøksforbudet!
Et besøksforbud må gå begge veier, eller så er det bare bortkasta – eh – papir!
KVINNEN (roet seg, iskald): Ok, sier dere at dere ikke kommer til å slå ned på brudd?
BRAGE HUSDAL: (virker desperat) Nå må du høre hva jeg sier. Et besøksforbud – fra en person mot en annen – da – da – da – da – ligger det i kortene at det må gå begge veier!
«2. mai 2017
Att: Daniel Sollie. Nye overtredelser på kontaktforbudet.
Vedlagt er lenke til mistenktes overtredelser i helgen med falsk profil, «Hans Jørgensen» i en gruppe mistenkte er blokkert fra. Og ytterligere tre brudd. Tilsammen 4 brudd på besøksforbudet.
Mistenkte som Hans Jørgensen«
(Kvinnen publiserte to års anmeldelser av meg, i tillegg til de mange lydopptakene av samtaler om meg.)
Skjulte agendaer og manipulasjon
Et annet interessant øyeblikk kommer når kvinnen innrømmer at hun ikke vil lukke bloggen permanent. Hun sier:
«Jeg kan stenge den for innsyn, men jeg sletter den ikke.»
Dette er et talende øyeblikk: det angivelige offeret forsvarer ikke bare sine egne handlinger, hun forsøker å beholde et grep om narrativet. Ved å holde bloggen tilgjengelig, sikrer hun at hennes versjon av historien forblir synlig for fremtidige lesere.
Kvinnen viser sitt sanne ansikt når hun forsøker å presse politibetjent Husdal til å stille meg et ultimatum:
«Be henne holde kjeft! Rett og slett, asså!»
Dette er ikke en person som søker fred. Dette er en person som søker dominans.
Konklusjon
Denne samtalen er ikke bare en illustrasjon av hvordan denne kvinnen manipulerer situasjoner – den viser også hvordan politiet kan blir brikker i manipulasjonen. Når hun får etablere sitt narrativ uforstyrret, blir det åpenbart at rettferdighet aldri var hennes mål. Hun spiller et spill der reglene alltid favoriserer henne, og politiet ser ut til å gå med på det.
Mitt spørsmål står fortsatt: Hvor lenge skal dette spillet få fortsette?
Legg igjen en kommentar